Jeg trodde at hvis ikke barnet sovnet i senga alene, så skulle man gå å vugge barnet forsiktig i søvn. Det stemmer ikke. I går erfarte jeg at godgutten må ligge i bæreselen og så må jeg gå fort rundt i stua så han humper på magen. DA slokner han. Plutselig. For det må litt protester til.
Så nå sprinter vi rundt i leiligheten. Det ser helt sikkert merkelig ut, lurer litt på hva naboene tenker... men det er jo ikke akkurat noe å bry seg om. Så lenge goingen sovner, så skal jeg sprinte rundt her, jeg.
Tihi... Kjenner meg så igjen! Her var det ikke snakk om noe forsiktig vugging, heller. Her var det full armsleng med kraftig knebøy... til en hver tid, faktisk. Ikke rart en raste ned i vekt de første ukene med den trimmen. Så fant jeg ut at å kjøre vogna over dørterskelen sparte både kropp og kilo. (Det siste kunne jeg gjerne vært foruten) Joda, man blir kreativ som mamma. Ganske så slitsomt iblant, men fytti så fantastisk!
SvarSletthehe, godt det er flere som har hatt det sånn :)
SvarSlett