Romjulstanker

Denne jula har jeg virkelig kost meg. Vi har vært masse sammen med familien. Det som er så fint er at det er mye kos igjen. Straks kommer nyttårsaften og vi skal feire den med koselig familie. Gleder meg til det!
Ettersom et nytt år er på vei, er det vel på tide å tenke litt på det gamle. Dette året har vært utrolig. Og det er det bare en grunn til. Goingen kom og snudde livet opp ned til det fantastiske livet vi har nå. Man kan bli litt lurt når nybakte foreldre sier at livet er fantastisk med de små. For livet med dem er også en masse strev. Hundre vurderinger hver dag. Hvor mye klær er passe akkurat nå? Er du trøtt eller sulten nå, lille venn? Er det bæsj i bleia, eller har du bare prompa? Og hvordan i all verden skal vi få deg til å sove uten smokk? En skulle ikke tro av så banale spørsmål er så vanskelig å få står på... vel, akkurat den bæsjen er lett å finne ut av, men ellers kan det være ganske så vanskelig. Men altså helt fantastisk. Det blir en egen deilig liten boble man lever i. Å sende ut julekort blir plutselig et stort prosjekt. Jeg tenkte i november: Hva? Er det jul snart? Hvordan gjør man da? Heldigvis har vi familie som holder tradisjonene ved like og som sørger for at det blir jul uansett om jeg er i bobla mi eller ikke. For eksempel så gjorde søstera mi og jeg unna alle julegavene til de barna vi kjenner på en time i en og samme butikk. Snakk om svart belte i shopping!

I jula får jeg tid til å filosofere over litt mer uviktige ting også. For eksempel så lurer jeg litt på hvem det er som bruker alle programmene på tørketrommelen og vaskemaskinen. Vi bruker maks en tredjedel av dem. For hvem bruker å tørke noe litt skaptørt? Det jeg legger inn vil jeg skal være helt tørt. Det er derfor jeg legger det inn i tørketrommelen... ja, ja. Sånt har jeg bare tid til å tenke på i jula, altså.

Konklusjonen for 2010 er altså at livet er fantastisk med goingen til stede og at tørketrommelprodusentene kunne spart seg for å lage hundre program.

Godt nytt år!

Advent

Nå er det (endelig?) advent. Det er en deilig tid med masse koselige lys, klementiner og pepperkaker. Naturen har sørget for skikkelig stemning med litt snø og skikkelig kulde, så vi holder oss mest inne. Det føles noen dager ut som om den lille goingen og jeg har gått i hi.

Ellers så fikk jeg litt panikk her om dagen da jeg oppdaget at det kun er tre usle (men koselige) uker til julaften. Puh! jeg har ikke begynt å tenke på gavene enda. Det er kanskje på tide?

Legger ut noen stemningsbilder fra det lille jeg har pyntet til advent.

Svibel og adventskrans hører med

Årets adventsgave fra mamma :)

Julesjerna er også på plass

Mammaengasjert!

Det er sjelden jeg liker å skrive noe om politiske saker, og er heller ikke den som roper høyt mine meninger om noe. Men nå må jeg nesten skrive ut litt frustrasjon...


Detn gjelder forslaget på ny fordeling av foreldrepermisjonen. Det er jo nå lagt fram forslag om at den skal bli tredelt. Nå som jeg er hjemme kjenner jeg det at dette blir helt feil. Ettersom jeg fremdeles fullammer så kan jeg ikke bare slutte på dagen jeg skal ut i jobb. Min lille going trenger tilvenning til mat. 
Egentlig så føles denne tredelingen som en overgang til å dele permisjonen i to. Ettersom rådene på amming går på at man bør fullamme til barnet er seks måneder (omstridt, men til nå så har dette vært rådet pga allergi), henger ikke dette sammen. Skulle tro vi mennesker var maskiner som vi kan skru av. 

 

Anna Rósa Tómatsósa beskrev et annet poeng om likestilling godt i Facebookgruppen Nei til tredeling av fødselspermisjon. Hun sa: "Jeg og min mann er enige om at når han kan ta halve svangerskapet, fødselen og amminga så kan vi godt dele likt i mellom oss!" 

Godt sagt! Jeg er for likestilling på lønn og like rettigheter for alle på de områdene der vi kan prestere likt, men det er faktisk sånn at vi er fysisk forskjellige når det kommer til graviditet og barn. 

Jeg har også tenkt på at denne tredelingen fører oss tilbake noen år. Kvinner har opparbeidet seg rettigheter til permisjon over lang tid, og så skal dette bli tatt fra oss med et pennestrøk... Jeg støtter Gro Nylander på dette. Her er det et godt intervju av henne. Hun har mange gode poeng. Intervju med Gro Nylander

Hilsen en engasjert fru Coster